Forbedringer i stien.

Denne lørdagen ble det også tid til å gjøre noen små forbedringer på stien mellom Hunnedalen og hytta.

Av den materialen som hadde ligget under veden, var det noen 6 tommers plank. En av disse tok jeg med og la over et av det største myrhullene på stien mot hytta. Det ble nok ikke en god løsning, og det blir vel til at vi må lage en sort bru for å kunne komme noenlunde tørrskodd over her.

Det er flere slike myrhull i nærheten av hytta, og det vil kreve mye arbeid å utbedre alle. Det er bra å ha prosjekter, men noe av dette får bli opp til andre – en gang i fremtiden.

Jeg gikk videre opp bakken. Det er spesielt en plass der det alltid er sorpe, og hvor sorpen er dyp. Her brukte jeg litt tid på legge ned i en del stein. Jeg tror det ble bedre, og i hvert fall bedre enn det var.

Det er rart med erfaring – jeg forstår nå bedre hvordan de gjorde slike ting i ”gamle dager”.  De bar ikke stein oppover unødvendig. De fant høvelige emner lenger oppe i lia og trillet ned. Det gjorde jeg, og det var enklere og krevde mindre krefter enn å bære opp stein.

Tiden vil vise om det behøves mer stein. Jeg antar at det vil bli behov for dette.  Det vil jo være mulig å ta en stein om gangen og legge på plass til det er en brukbar gangvei.  Tiden får vise hva som må gjøres.

Helt øverst var det også behov for å legge noen planker bedre til rette.  Slike ting tar tid, og det er ikke like greit å gjøre en jobb i forbifarten. Da blir det oftest til at, nei det tar vi en annen gang.

Jeg hentet også her noen steiner oppe i lia og la på strategiske plasser i stien.

Forhåpentligvis blir det nå mindre tråkking i sorpe for å komme over myra øverst.

Opprydding i uthuset.

Denne helga ble det nok en gang anledning til å ligge over fra fredag til søndag. Det ga anledning til å gjøre noe på hytta.

Det var meldt om dårlig vær, så jeg så ikke syn på å jobbe ute. Det har siden annekset ble bygget, ligget en del material under veden i bua. Den har tatt opp mye plass og gjort det trangt i uthuset. Jeg har egentlig ikke sett det som en nødvendig jobb, og har derfor ikke prioritert dette.  Jobben må gjøres om høsten. Veden blir kjørt inn på våren, og det er for mye ved i bua tidligere på året til at det er praktisk mulig å gå i gang. Denne lørdagen ville det passe.

Det betydde å flytte alle vedsekkene  vekk fra materialene. Fjerne disse og legge veden på plass.

Jeg fikk vekk veden. Noe av materialene ble plassert oppe på sperrene i bua, og resten ble lagt under annekset.  Der begynner det å bli fullt.

Så var det å få stablet veden på plass.  Det ble vesentlig bedre plass i bua, og det så mye ryddigere ut. Men det er nok en av de jobbene som ikke viser igjen når den endelig er gjort.

Jeg var likevel fornøyd, og det er muligens det viktigste.

Døra på dass.

Det hender at jeg kan si "heldigvis", og slik var det denne uka. Da vi kom inn til hytta på fredag 5. oktober viste det seg at døra på uthuset ikke kunne lukkes.  Den hadde sikkert stått sånn en stund. Med litt uflaks så hadde det skjedd en uke senere og da kunne vi hatt problemer med å få fikset greiene.

Den var vrengt og hengslene var bøyd ut. Døra er et tungt "drog", og jeg er sikker på at jeg ikke hadde klart å få av og på døra uten hjelp.

Nå var vi to, og fikk av døra og rettet opp hengslene. Å få på døra var ingen enkel jobb. Den er tung, og med hengslene rettet gikk den ikke under lista over døra. Det går noe tid før alt er forsøkt og vi har rett fremgangsmåte. (Solid spade er greit å ha, sammen med et brekkjern.)

Fellestur til Blåfjellenden

Fellestur

Denne helga var det fellestur til Blåfjellenden.  Hele 22 personer var med på turen, som gikk fra Flørli, opp trappene med overnatting på Blåfjellenden før de fortsatte ned Fidjadalen.

Jeg møtte gjengen da de kom til hytta i regnværet lørdags ettermiddag.  Jeg hjalp til med å få fyr på ovnen, noe som ikke alltid er like enkelt. Og jeg serverte kaffe og te til de som ville ha. Det gikk med en hel bøtte vann, så de ble noen kopper kaffe totalt.

Jeg forsøkte å holde av annekset til fellesturen. Med bare 14 stykker utenom, var det en enkel jobb.  Det viste seg at alle 22 stk fikk plass rundt bordet ved middagen, og det ble ikke nødvendig for noen å ligge i stua. Annekset  kan altså brukes til så pass store grupper.
Med bare to bluss på primussen, kan det bli vanskelig å få laget maten, men denne gjengen viste råd, og tok i bruk ovnen.
Det kokte fortere opp på ovnen enn på blussene - godt å vite.

Da var brua tatt inn. 6. oktober 2012

En av de tingene som må gjøres før vinteren er å ta inn brua rett nedenfor hytta.  Det er nødvendig for at ikke vind og is skal ødelegge brua.  Det var et år den ikke ble tatt inn (egentlig var den inne, men noen la den senere ut.), og da manglet det en del lemmer på våren.

Så kan det alltid diskuteres når det er rett tidspunkt for både å legge ut brua og ta den inn. Det er dessverre slik at vi ikke vet når snøen legger seg og det blir vanskelig å gå innover.

Denne gangen fikk jeg hjelp av to gutter på 11 år. De sto på land og tok i mot lemmen etterhvert som jeg fikk båret de inn.
Denne gangen gikk det derfor raskt å få inn brua.
(At de også får av de små muttrene på strammeren for rekkverket letter en meg, er også en grei ting.)

Dette skjer normalt rundt midten av oktober.  Men det er ikke "morsomt" å stå på brua uten rekkverk med vind og lemmer som er dekket av is. Derfor heller litt før snøen kommer enn etterpå. Da er det for sent. Litt vemodig å forlate hytta, og vite at det muligens var siste turen dette året...

Besøk av skoleklasser

På høsten, og i noen tilfeller ganske sent, er Blåfjellenden et yndet sted for skoleklasser.  De er inne i ukedagene, og får oftest hytta for seg selv.

Det er en utmerket måte å få ungdommen interessert i friluftsliv – å gå fra hytte til hytte, og å bli kjent med Blåfjellenden.

Hytta har så pass stor kapasitet etter at annekset ble bygget, at det sjelden er et problem å finne sengeplass.  Med to hytter krever det muligens noe mer av ledere for å få alt til å gå knirkefritt.

Men det er uansett ikke et problem for andre.

Som ungdom flest (eller er det jeg som begynner å bli gammel) glemmer elevene å ta med ting og tang. Jeg tar med det verdifulle til turistforeningen, resten går i bosset. (Lærere glemmer aldri noe…)

Men det hender at lærerne ”glemmer” å sjekke renholdet og i hvert fall hvor ryddig det er på hytta etter skoleklassene.  Det er ikke store jobben, men jeg må som regel ta en liten runde for å få på plass stoler, tepper, gryter, tørkehåndklær og annet. (At noen av og til bruker tørkehåndklær til noe annet enn de er tenk til, er en annen historie.)

Som en oppsummering, så kan jeg jo minne om at hytta bør forlates i den stand du ønsker å finne den i:

Det betyr at vinduene er lukket, gulvene vasket, border og benker er ryddet, det er ved og vann på hytta, og ovnen er klargjort for neste gjest.